Jo tyngre du er, desto fortere går det ned bakkene
Men vi har fått inn et leserspørsmål fra Jon Lahlum hvor han trekker dette i tvil.
Fordi han sier at "jeg lærte på skolen at det ikke er tyngden som bestemmer fallhastigheten"
og det har han jo helt rett i. Det er et grunnleggende fysisk prinsipp.
Hvis du ser bort ifra luftmotstand og friksjon, så vil en lett og en tung skiløper "falle" ned en bakke likt.
De komme likt til bunn av bakken.
Astronauten David Scott viste dette på månen i 1971 med en hammer og en fjær med spektakulære resultater
Det ble filmet med et ganske stusselig TV-kamera, så kvaliteten er ikke fantastisk, men du ser hva som skjer.
David Scott:"Jeg slipper begge to her nå, og vi får håpe på at de treffer bakken på samme tid"
Luftmotstand og friksjon vil sakke en skiløper ned på jorden, men effekten av kroppsmasse på aksellerasjon
er helt lik som måne-eksempelet.
Hvis det er en fordel å være veldig tung i utfor, hvor kommer denne fordelen fra?
Det må jo ha en del med fysikk å gjøre, at man er tung. Man kommer kanskje lettere og raskere ned bakken
Hvorfor tenker du at man får høyere fart?
Nei, man får tyngde antageligvis, på føret som gjør at man får høyere....
Kanskje friksjonsnivået er lavere, jeg vet ikke, noe sånt? Det er et godt spørsmål
Det har definitivt noe med fysikk å gjøre, men vi trenger litt hjelp.
Jeg heter Robert Reid, og har doktorgrad i svingteknikk.
og er vitenskapelig ansvarlig i Norges Skiforbund.
Hvis to utøvere går inn i et heng med samme hastighet
Men den ene har ti kilo større masse
Når de kommer ned til bunnen av henget, hvis luftmotstand og friksjon er lik
Så burde hastigheten være helt lik. De har gått gjennom samme akselerasjon.
Men, den som er tyngre har en større energi
som han bærer med seg inn på flata
Dette er bevegelsesenergi. Når en skikjører dras opp en bakke i heisen, tilføres det energi
fordi han er lengre unna noe massivt –selve jorda. En tyngre utøver vil tilføres mer energi enn en lett
og denne energien vil bære den tyngre utøveren lenger på en flate etter bakken.
Dette kan vi vise med et lite balleksperiment, med ball som er tung
og en ball som er lett
Når ballene slippes, har den den tunge ballen mer bevegelsesenergi, og vil rulle lengre når bakken blir flat.
For ordens skyld, disse ballene er ikke det samme som skikjørere. De ruller ikke så mye til vanlig.
Så vi vet hvordan en tung utøver kan vinne litt ekstra tid, men er det alltid en fordel?
Hvis det svinger litt på flaten vi kjører ut på
Vi har to løpere, en som veier 10 kg mer og de kjører inn på et flatt parti
Og det er ikke bare å gli rett frem, de må svinge litt.
Han med større masse kommer til å trenge større kraft
fra underlaget for å svinge.
Større krefter betyr at han kommer til å grave litt dypere i snøoverflaten
avhengig av hvor hard snøen er
Jo mykere det er, desto mer kommer han til å grave ned
og det vil være forbundet med en økning i friksjon.
Hvor mye kommer helt an på situasjonen.
Dermed har utøvere med forskjellig vekt forskjellige fordeler i forskjellige løyper.
Reid forteller at de ikke helt vet hvor store fordeler det er snakk om enda.
Om hundre år, la oss si at man kan lage en genetisk designet utøver.
Kan man da si noe om en ideell utøverkropp som kan prestere bra nok på tvers av løyper og forhold?
For å si det sånn, jeg håper ikke det.
Det er en av de tingene jeg synes er flott med alpint.
Det er så mange variabler som spiller inn
Det gjør at idretten har mange veier til seierspallen.
Du kan ha noen ulemper, for eksempel lavere kroppsmasse.
Men det kan du erstatte på andre måter,
kjøre bedre teknisk på ski, for eksempel.
Eller være mer kompakt i forhold til luftmotstand.
listen er uenderlig
Det gjør idretten tilgjengelig til flere, håper jeg.